Monica Holmvik Garrett Photography

I dag har jeg laget et par boards med 16 bilder på hver, den ene bruker jeg som profilbilde på Facebook siden min.
Plukket ut helt tilfeldige bilder jeg har tatt de siste årene. Gøy å se litt tilbake på det jeg har gjort, for det er så mye forskjellig!

Nå gleder jeg meg veldig til årets første bryllupsfotografering som blir i februar! Blir morsomt å fotografere i et vinterbryllup, for de fleste gifter seg jo på sommeren!
I 2006 giftet jeg meg selv i februar og det er selvsagt like vakkert og fantastisk som et sommerbryllup!

Håper selvsagt på godt vintervær den dagen bryllupet skal være sånn at vi kan få tatt noen fantastiske bilder av paret!

Det er fantastisk å ha barn, å kunne følge med på utviklingen deres fra dag for dag.
Hver lille ting er en stor bragd og milepæle.

Jeg prøver så godt jeg kan å dokumentere disse småtingene i hverdagen, men dagene flyr og ofte glemmer jeg å fotografere de dagligdagse tingene.

Jeg vil så gjerne huske de herlige små føttene og hendene til Aurora når hun vokser og ikke lengre er en liten baby.
Så jeg må henge i å ta bilder, for tiden går så fort, og plutselig er hun stor!

Dagens milepæl var å rulle seg fra rygg til mage.
Fikk litt sjokk når jeg kom tilbake etter å ha laget henne litt melk og hun plutselig lå på magen! Det var da virkelig ikke sånn jeg forlot henne!
Men fant fort ut at hun hadde “knekt koden”.

Det er ikke så lett å ta bilder av denne rullingen hennes, men jeg måtte jo ta noen bilder av de søte små føttene hennes i stede.
Og hendene som hun er veldig fasinert av om dagen!

Lenge leve hverdagens små gleder!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg trives best bak kameraet og ikke foran. Men nå som vi har fått barn så er det litt hyggelig å ha noen bilder av mamma og gullet også, som kan spares til hun blir stor.
Det ville jo vært litt kjedelig å ha bilder kun av pappa og Aurora, og Aurora alene. Kanskje spør Aurora en dag når hun blar igjennom gamle bilder “Hvor var mamma henn’ da?”
Jo: Bak kameraet så klart!

Så i dag fikk jeg mannen til å ta noen koselig bilder av Aurora og meg sammen. Å ta vare på slike minner er så viktig! Og jeg ser selv hvor koselig jeg syns det er å sitte å se på gamle bilder fra den gang jeg var liten.
Favorittbildet mitt er nok det bilde av meg og farfar, der jeg sitter så fin i dåpskjolen min, på det trygge fanget hans. Det er så fint det bilde. Et godt minne å ha. Og selv om farfaren min gikk bort når jeg var veldig liten så har han likevel fulgt meg hele livet. Jeg har stadig tatt fram dette bildet og tenkt på han, en mann jeg såvidt fikk tid å bli kjent med, før han gikk bort.

Dette er det unike med fotografier. Det er minner som man kan ta med seg hele livet. Ting man kanskje glemte, kan man igjen huske ved å bla i en gammel fotoalbum.
Da er det ikke så rart at jeg elsker å dokumentere, men ofte selv, glemmer å bli med på bildene jeg tar! For jeg glemmer det rett og slett, fordi jeg er så opptatt av å dokumentere alle de andre rundt meg!

Så til alle der ute som ikke liker å bli tatt bilder av, for ja, jeg vet det er mange der ute som helst vil gjemme seg når kameraet kommer frem. Tenk på at kanskje en dag i fremtiden, sitter det et barnebarn og ser på gamle bilder, og finner et bilde av deg! Og da kan han/hun minnes alt det fine ved akkurat deg! Så ikke gjem deg neste gang du ser et kamera, ta heller i mot kameraet med glede!