Et bilde sier mer enn tusen ord

Jeg skal ærlig innrømme at jeg trives best bak kameraet og ikke foran. Men nå som vi har fått barn så er det litt hyggelig å ha noen bilder av mamma og gullet også, som kan spares til hun blir stor.
Det ville jo vært litt kjedelig å ha bilder kun av pappa og Aurora, og Aurora alene. Kanskje spør Aurora en dag når hun blar igjennom gamle bilder “Hvor var mamma henn’ da?”
Jo: Bak kameraet så klart!

Så i dag fikk jeg mannen til å ta noen koselig bilder av Aurora og meg sammen. Å ta vare på slike minner er så viktig! Og jeg ser selv hvor koselig jeg syns det er å sitte å se på gamle bilder fra den gang jeg var liten.
Favorittbildet mitt er nok det bilde av meg og farfar, der jeg sitter så fin i dåpskjolen min, på det trygge fanget hans. Det er så fint det bilde. Et godt minne å ha. Og selv om farfaren min gikk bort når jeg var veldig liten så har han likevel fulgt meg hele livet. Jeg har stadig tatt fram dette bildet og tenkt på han, en mann jeg såvidt fikk tid å bli kjent med, før han gikk bort.

Dette er det unike med fotografier. Det er minner som man kan ta med seg hele livet. Ting man kanskje glemte, kan man igjen huske ved å bla i en gammel fotoalbum.
Da er det ikke så rart at jeg elsker å dokumentere, men ofte selv, glemmer å bli med på bildene jeg tar! For jeg glemmer det rett og slett, fordi jeg er så opptatt av å dokumentere alle de andre rundt meg!

Så til alle der ute som ikke liker å bli tatt bilder av, for ja, jeg vet det er mange der ute som helst vil gjemme seg når kameraet kommer frem. Tenk på at kanskje en dag i fremtiden, sitter det et barnebarn og ser på gamle bilder, og finner et bilde av deg! Og da kan han/hun minnes alt det fine ved akkurat deg! Så ikke gjem deg neste gang du ser et kamera, ta heller i mot kameraet med glede!